Sommer!

Her er noen ord fra meg! Er ikke sikker paa om det blir de siste for dette franske aaret mitt. Det viser seg at jeg har kun 3 uker igjen. Kun 3 uker! Jeg er ferdig paa skolen, saa jeg har ferie naa. Planen er aa jobbe med norske skolefag her borte i disse ukene, og jeg er kommet godt igang. Maa joo vaeret forberedt paa kommende skoleaar. Saa det gaar i matte, historie og norsk. Det er ikke det goyeste aa bruke ferien sin paa, men det maa gjores.

Igaar var forste sommerdag. vi feiret det med en fest, la fête de la musique (musikkfesten), en fest som feires hvert aar. Men vaeret tilsier IKKE sommer. Forhaapentligvis blir ting lysere idag. Selv, sitter jeg ikke langt fra ullgenseren… for naar varmen er slaatt av, saa er det ikke lenger saa varmt i husene naa som solen ikke varmer det opp. Vi hadde mange fine dager for en god stund siden, og jeg hadde kommet godt igang med brunfargen. Men den forsvinner med vaeret tenker jeg. Det er noen som snakker om ” les vieux”, de gamle, som har spaadd at det skal vaere daarlig vaer i 40 dager paa grunn av et eller annet. Dette ett eller annet vet jeg ikke hva er.

Vi har et byggeprosjekt i hagen. Dette byggeprosjektet er et BADEBASSENG! Det vil forhaapentligvis vaere helt ferdig til neste uke. Da faar jeg nok et par dager hvor jeg kan plaske litt rundt med familien foor jeg kommer hjem  Jeg har en venninne som skal komme paa besok til meg i hennes hostferie rett over sommeren. Det blir ogsaa koselig.

I anledning ; Komme hjem… Det er ikke saa lett aa forestille seg at plutselig skal alt her borte stoppe opp, og livet der hjemme skal tas opp paa nytt. Samtidig som jeg gleder meg villt til aa se Norge med alle folkene i igjen, saa har jeg lyst til aa bli her. Det er en ganske forvirrende folelse. De sier ogsaa at det er vanskelig aa komme tilbake etter et aar ute. Fordi man ikke er den samme naar man kommer tilbake som naar man reiste ut, saa er tilpasningsprosessen ofte vanskelig der hjemme ogsaa. I forhold til meg, saa vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere. Forelopig er planen bare aa ta livet som det kommer. Naturligvis.

Jeg mener at jeg har oppnaadd det jeg ville med dette aaret, laert et nytt spraak, faatt tilhorighet 1 plass(mitt tilfelle 2 plasser) i Frankrike, og faatt masse nye bekjente. Jeg har opplevd en ny kultur, faatt erfaring og forstaar litt mer enn jeg gjorde for. Selv om det har vaert en del vanskelig, mener jeg at det er blitt et vellykket aar !

Da ses vi snart dere! Jeg kommer hjem den 11.  Juli. Det blir en vakker sondag litt ut paa ettermiddagen! Jeg vet ikke hva jeg onsker meg som mitt forste middag enda, men er sikker paa at mamma kommer opp med en eller annen super favoritt.

Ha en god sommer!

17. MAI

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper det ble en vellykket feiring i Norge =D

Hei Hei Hei

Sommeren er her!  Livet i skjorts og lette klear er her. Tidligere enn noen gang faar jeg begynt med sommerfargen! Neidaaaa, det ekke dET som er viktig. Jeg saa hpaa kalenderen her igaar. Det viser seg at jeg ikke har mer en 11 uker igjen! Det er veldig skremmende, samtidig en god tanke aa ha i bakhodet. Akkurat naa foles det som det er dette livet som er mitt liv, og at mitt norske liv er litt uekte. Rett og slett omvendt fra foor jeg dro.

I de to siste ukene har jeg faktisk hatt FERIE! Det var godt. Endlig. Jeg dro opp til “eks”vertsfamilien til Karina, hvor jeg koste meg glugg ihjel med familien og min kjeare Karina. Det varte i en uke. Jeg saa sjoen ogsaa, noe jeg ikke er saa begeistret for aa veare uten. Saa det var en veldig vellykket ferie for aa si det saann. Naar tiden kom for aa reise hjem igjen, var det ogsaa kjekt, for jeg savnet min naavearende familie allerede etter en liten uke i nord.

Det er en ting jeg savner saa saa mye disse dager. Rettere sagt, de siste manedene. Jeg trenger vennene mine! Naa som jeg har dratt fra dem jeg gikk paa skole med i Belleville, savner jeg mine norske venner masse. Det aa ikke kunne ringe noen opp i et kjedelig oyeblikk for aa fine paa noe sammen, er saa vanskelig etter saa lenge. Det komer vel, tenker jeg. Naa som jeg har byttet skole og alt, har jeg veart i den nye skolen i en 2 maaneder. Det er paaskolenvenner, ikke som dem jeg savner saaannhjemme! HEI! Jeg savner dere!!!!

Mitt nye liv…

…er helt supert. Naa har jeg bodd i den nye familien i en litt over en maaned, og jeg har ingenting mer aa klage paa enn at tiden loper fra meg! Det viser seg at naar alt gaar fint for seg, er det lett aa glemme bloggen.

For noen helger siden var pappa her paa besok hos meg. Vi har brukt masse kvalitetstid sammen, kost oss glugg ihjel. Vi dro paa piknik i fjellet med masse masse suveren fransk mat. Det var gode tider, det.

Paa den nye skolen gaar det helt greit. Det er ikke saa goy aa maatte bytte skole og maatte begynne helt paa nytt. Jeg har jo allerede gjort det i september naar jeg kom; faatt nye venner, nytt skolebygg. Likevel er det veldig mye lettere og ikke minst mindre skremmende naar man komme til en helt ny plass – OG KAN SPRAAKET. Det gjor en verdens forskjell. Det er alltid tidig (eller irriterende) naar jeg moter paa de som tror at jeg ikke kan snakke. Lite vet de at jeg forstaar det de sier Folkene i klassen og de andre jeg er blitt kjente med tar godt vare paa meg, en god del mer enn jeg har bruk for. Det er i utgangspunktet bare koselig.

Jeg har laget meg nye vaner her, for eksempel aa sitte ute i morgenbrisen og spise frokost og ha hunden og katten prove aa faa min dyrbare oppmerksomhet, ser paa meg med sveare oyne og ber saa pent om min frokost. Det er herlig aa ha et sted aa gaa ut, aa kunne sitte ute naar man er hjemme, selv bare aa se ut i den ganske store hagen vaar. Skal ikke klage paa det nei! Naar jeg bodde i den lille byen hadde jeg ikke noe sted aa gaa ut. Det er nok ikke helt for meg det, en leilighet i hoyden uten veranda. Jeg er en naturjente viser det seg, mer enn jeg trodde.

Idagmorges, naar jeg vaaknet, saa jeg ut vinduet og det var morkt. Ikke saant moke som er der fordi det nettopp har veart natt, men saant morke som bare kommer naar det er veldig darlig vear. Naar jeg skulle spise min frokost holjeregnet det. Saa flott det var! Alle ser paa det som noe fryktelig, regn nei! Stygt, men kommer man fra Bergen, er skikkelig Bergenser og er uten skikkelig REGN i en 6-7 maaneders tid, er jeg sikker paa at det ikke overrasker at jeg ville ut aa danse i dette intense regnvearet som gjorde bakken vaat paa et blunk. Om det ikke var for at jeg har skole i 2 timer snart, ville jeg nok hoppet i det. Danset og blitt klissvaat.

Saa da maa jeg paa skolen. Jeg skal ikke glemme aa komme innpaa aa oppdatere litt iblant. Jeg skal ihvertfall prove. Kos dere der hjemme, og ikke glem at jeg er rett rundt hjorne, er hjemme snart, paa godt og vondt!

FRI!

Naa er jeg fri fra alle problemene jeg hadde i Bellville! Jeg bor naa hos en helt super familie. JEg koser meg saa masse; naa som jeg har ferie og alt. Naa kommer jeg til aa ha det godt fremover, uten tvil! Familien er alt som jeg kunne haapet paa.

JEG SMILER HELE TIDEN, paa ekte!!

Siste gang..

Ja, da har jeg kommet til min siste dag i Belleville. Jeg har ok ikke skrevet så masse om dette på bloggen, egenltig ikke noe noe om jeg tenker meg om, men nå har jeg nettopp sovet min siste natt i Belleville for så, om en time eller to, å reise fra Belleville for å bytte familie. Jeg tror jeg vil holde det så enkelt som; “av og til passer man bare ikke sammen”. Den siste tiden har vært noe vrien i familien, ikke bare for meg, men vertsfamilien også. Det er jeg som nå velger å skille veier og denne skilningen skjer IDAG. Derfor jeg jeg veldig spent på hva som skjer fremover, for jeg vet nært til ingenting. Jeg vet at det er en familie som bor ute på landet, som har en mor og en far, og et par halv-vokne bare, forhåpentligvis har ikke alle flyttet ut. De har ikke dyr. OG jeg tror de kommer til å være helt supre! Hvilken annen innstilling kan jeg gå inn med?

Så igår var en vanskelig dag. Jeg måtte si hade til skolen min, med alle mine venner i. Så tilbragte jeg kvelden med en venn av meg og hans familie. Det har vært litt frem og tilbake om jeg skulle bo hos han, for familien ville gjerne ta meg inn, så gode som de er. Derfor inviterte moren meg  på middag siste kvelden min som fastboende i Belleville. Jeg koste meg glugg ihjel. Den familien ville vært helt utrolig å få lov til å bli en del av. Jeg har blitt invitert tilbake i en ferie eller helg, s det skal jeg følge dem opp på. Jeg har dessuten fått to andre steder jeg kan bo av to venninner om jeg kommer tilbake for helger i ny og ne Det er helt sikkert at jeg nå har en god tilhørighet til dette stedet og jeg gleder meg til å komme tilbake å se alle sammen igjen!

Jeg har ikke tid til å skrive så mye selv om jeg pakket så og  si ferdig igår. Jeg har ikke mye tid igjen før vi  kjører. Det er rart hvordan jeg har så mange flere ting å transportere nå enn når jeg kom! Hvordan jeg skal få alt dette med meg hjem igjen, vet ikke jeg.. Men en problemstilling omgangen. JEg skal ikke hjem enda! På mandag denne uken var jeg faktisk halvveis. Snart er jeg trygt hjemme i mamma og pappas armer

Tenker masse på dere der hjemme!

Godt Nyttår!

Da er vi kommet til januar. Det er masse masse som er  skjedd. Nå får vi se om jeg husker det hele. Jeg begynner med julen. Vi feiret julen i huset oppe i Vercors-fjellene og vi var vel en 16-18 stykker til en hver tid i juleuken og på selve julaften var vi 21. Det er hittil min rekord på personer som sitter til langbords på den 24. Supert. Jeg visste det før jeg gikk inn i julen at den ville bli vanskelig. Det var like greit å forberede meg på det på forhånd. Og det ble vanskelig, spesielt på morningen av 24. og morningen av 25. Utenom disse små ubehagelige stundene hadde jeg en unik og uforglemmelig jul. Vi lagde gravlaks, pepperkaker, julebrød, canadisk fudge og tourtière(kjøttpai) og litt av vært av gode ting. Det var en virkelig artig kveld. Gaveutdelingen bestod av at alle hadde plassert én gave under treet, så trakk vi lapper med tall på for å få gaven vår. Jeg fikk en flaske med vin. min første flaske vin i gave. Tusen takk, julenissen! Når dessertene var spist på og folk fortsatt hadde masse energi, var det full dans og musikk i stuen. De danset også YMCA, men jeg var ikke der jeg da. Plutselig kom jeg på at den norske melkesjokkisen som jeg hadde spart til denne kvelden fortsatt lå på rommet, så jeg hentet den. Jeg kom inn døren og ropte om noen ville smake, og alle sammen ropte, “ja! Hoy! Wow! Chocolate norvegienne! ” eller noe annet de kom på, så interessen var godt tilstedet. Iløpet av den kvelden fikk vi også en Bjørn Eidsvåg-tilhenger til. Så jeg skal gi denne tilhengeren en cd av litt eidsvåg-sanger.

Om natten, før vi endelig var kommet i seng, la alle skolene sine under juletreet. Dette er visst for at julegavene skal legges sammen med skoene. Jeg fikk aldri helt med meg hvorfor det var sånn. Jeg hadde fått med meg 3 pakker opp på fjellet fra Norge. Så tårene trilte når jeg åpnet en og en og tenkte på senderne og at jeg var tenkt på. Vi var midt i stuen og alle så at tårene trilte, men det gjorde ingenting og alle forstod. Etterpå, etter å ha vært ute litt alene, og etterpå snakket med en som også var litt trist i juletider, ble alt bedre. Vi spiste denne dagen hele dagen, fransk mat. Det var utrolig mye godt, men østersene rørte ikke jeg. For min del kan jeg leve på den ene østersen jeg har spist, noen gang, så lenge jeg vil. Nei takk, jeg har prøvd en før. Da er jeg ikke pyse, for jeg HAr jo gjort det! Så da er det greit. Med fransk lever og oi. Mye godt. Mange små fat av forskjellige ting og til slutt, to store store kyllinger eller ikke så store kalkuner. Det var det vi gjorde den dagen.

Jeg gikk i kirken klokken 11 på 24. også. Jeg dro i kirken sammen med en god dame som er handikapet. Det var en liten kirke med få folk i, siden landsbyen med huset der oppe i fjellene ikke har mer enn en 300 innbyggere. Presten kom ned og hilste på alle sammen. Det var riktig hyggelig. Kirker som er i Norge og kirker  som er i Frankrike, de er ikke så forskjellige. Det var godt å ha ihvertfall noe som føltes kjent.Vi koste oss, hun damen og meg:D

Noen dager etter jul, tok 2 av mine vertssøsken og meg toget til Provence for å besøke besteforeldrene deres. Der ble vi noen dager. I løpet av disse dagene, dro vi til Marseille. Marseille er en flott by, selv om jeg ikke har fått sett så mye av den ettersom at jeg falt noe helt fantastisk i en bakke ned fra en kirke.Jeg kunne ikke gå, stakkers meg.  Haha, Deretter ble det heller bussing, fremfor den lengre turen vi hadde planlagt i gatene av Marseille.

De siste 4 dagene før ferien tok slutt, dro vi 3 videre til min lille by, Belleville. Der var vi over nyttår uten foreldrene. Det var egentlig utrolig hærlig å kunne bestemme litt selv og lage mat litt på egenhånd med vertssøster. Dette resulterte i semulegrynsgrøt og vi ble seende litt på frustrerte fruer. Kjempe koselig. På nyttårssaften var jeg hos 2 venninner. Jeg så ikke ett eneste fyrverkeri i løpet av kvelden. Ikke en gang snakk om fyrverkeri var det. Ja, tradisjoner er forskjellige.

På søndag før skolen på mandag, kom Karina på overraskelsesbesøk til meg! Det er det mest utrolige noen har gjort, å overraske meg i et annet land etter så lang tid. Jeg fikk en telefon, men den var på utydelig fransk og jeg kjente ikke igjen stemmen. Så jeg ga telefonen til min vertsbror for hjelp. Han sa at de står utenfor huset å venter på deg(fortsatt helt ukjente mennesker for min del). Så jeg titter ut vinduet og ser 2 personer stående der og roper til meg at jeg må komme ned. Så jeg kommer. Der, jeg åpner døren og ser mot dem, kommer Karina tuslene ut fra bak bilen. Zut, jeg visste ikke hva jeg skulle tenke. Det gikk ihvertfall ikke opp for meg med en gang. <3

Karina og meg spiste pizza, dro til Lyon på shopping og på besøk til en venninne der, hun var med meg på skolen og ellers bare koste vi oss sammen. Gikk litt tur, jeg viste henne byen min. Det var på fredag hun dro. Det var trist den morningen. Hun skulle ta toget ned til Valencia i Spania, der hvor hun er trygt og godt plassert nå. Ja, det var trist. Jeg ba vennene mine på skolen om å ikke spørre meg om søsteren min akkurat den dagen, så de lot være og jeg hadde det bra. Så alt i alt, veldig vellykket å holde rundt Karina igjen. Karina, tusen takk for at du kom til meg!

Det er vel det for denne gang. Jeg skal prøve å være litt mer flittig å skrive enn jeg har vært de siste 4 ukene. Jeg kan bare si det at jeg ikke lenger har hjemlengsel. Supert:D Glad i dere der hjemme, ikke fortvil^^ <3

Julen kommer, Julen går

..Men først skal den komme. Og siden jeg skal opp til fjells og kan ikke skrive på akkurat juledagen, tenkte jeg å gi en liten lyd fra meg her idag. Det er jammen blitt kaldt her. Det er snakk om minusgrader, 1 eller 2 jakker på når man går ut… neida. Men joda, for jeg har ikke noe som kan tilsvare en superfeit boblejakke, så masse klær må alltid være med hvor enn jeg går.

Akkurat i kveld av alle ting, skal jeg spise sushi i nærmeste storby. Det skal skje sammen med min nå gode venninne Nina, og moren hennes. Det var idag moren hennes kom. Hun løp rett inn i armene hennes. Jeg kom rett etter og så det hele. For å være helt ærlig var det jeg som begynte å sippe. Jeg bare så den gleden som de delte og jeg ble så sinnsykt misunnerlig. Jeg bare tenkte på det øyeblikket jeg skal få se mine folk igjen. Hun er så heldig som har en av de personene som er viktigst for henne med seg på julaften. Det har ikke jeg. Likevel skal jeg gjøre så godt jeg kan å smile og delta og lage masse norsk julemat. For det skal jeg.

Julen min vil bestå av gravlaks og tourtière( canadisk juletradisjon for meg også) på julaften. Jeg skal lage canadisk peanøtt fudge og pepperkaker. En annen dag i juletiden skal jeg også kaste sammen litt julegrøt. DET gleder jeg meg til. Vi skal være 18 stykker rundt julebordet. Det blir mange flere enn jeg er vant med. Enda en ting som blir både nytt og spennende.

Det har snødd i 2 dager nå, men den klarer ikke å legge seg. Siden det er oppå fjellet vi skal feire, er muligheten for snø på julaften mye større der. Det var forresten snø der oppe forrige helg. Jeg håper på masse snø neste uke!

Vi skal ha en ordning denne julen, hvor alle kjøper en gave som ikke er noe dyr også legges den under treet. Når vi skal åpne gaver, får alle EN gave hver. Om det er ønskelig, kan man bytte gaver etterpå. Det er første gangen de skal prøve denne måten å gjøre ting på. Annerledes, det er det absolutt.

Nå har fransken min virkelig tatt et godt steg oppover. Jeg kan nå snakke og har ikke for store vanskeligheter med å bli forstått. Selv det å forstå det andre sier til meg går fremover. Heldigvis. Jeg har nå kun 2/3 igjen av mitt opphold, og det er på tide at jeg kan kommunisere skikkelig. Siden Nina kunne snakke mye bedre enn meg når vi kom, er hun bedre enn meg, men min lærekurve har vært litt mer brå, naturligvis. Det er littegrann irriterende at hun fortsatt er bedre enn meg, men life is life. Jeg er glad i henne uansett! Vanligvis pleier det å være ganske mye tull med språk og mye rart som blir sagt i det norske språket. Det er jeg vant med. Men når jeg automatisk begynner å gjøre det samme i fransken min, tror ofte de rundt meg at jeg har sagt en feil og at jeg da ikke visste hva jeg sa, så forteller de meg hva jeg sa som om jeg ikke forstod det. Ja, det var med vilje prøver jeg å si, men nei. Ikke troverdig. Haha, det er litt mindre av den slags feil fra deres side, nå som de er blitt såpass godt kjent med meg, at de vet at det er sånt jeg er vant til å gjøre…

Det var 2 dager siden at jeg var så utrolig heldig at jeg fikk snakket med min søster. Karina, den herligste blant de herlige, fikk jeg snakke med. Vi snakket lenge og godt. Det gjorde hele forskjellen for meg. Nå lengter jeg ikke lenger sååå mye hjem! For sannheten er jo at Karina ikke er hjemme. Da ville jeg ikke blitt helt fullfilled uansett. Vi ble enig om en veldig viktig ting; neste gang vi skal reise ett sted vekk for en lengre periode, reiser vi sammen. Sånn er det

På mitt første tremester fikk jeg faktisk ikke noe verst snitt. Jeg har ikke fått karakter i 3 fag, 2 vanskelige pga språket, men resten er jeg evaluert i. Ikke verst! Trodde det ville gå mye verre.

God jul alle sammen og ikke glem at jeg savner dere! Dette var en liten lyd fra meg. Skal nok være litt flinkere å skrive fremover. Det ble visst en måneds stillhet. Det var så mange ting som måtte tenkes på, at jeg ble litt distrahert fra oppdateringer og den slags.  Glad i dere! <3

Mamma! Pappa! Karina! Jeg tenker spesielt masse på dere ! Når jeg er her, glemmer jeg alt som kan være det smule imperfektisk. Fra mine øyne her borte er dere absolutt plettfrie savner dere <3

Maren Marie:)

Provenceiske bilder…

Her er treet med nettet under. Dette var det første treet vi gjorde = første gang jeg så det…:P

Dette er “raken” som vi brukte til å rake olivenene av trærne. Det er et genialt påfunn. Går mye kjappere!

Her er rakingen igang! Man ble faktisk utrolig varm av å jobbe i trærne…

Og her er jeg! Oppi treet og balanserer mens jeg ramasserer:)

Oliven! Masse oliven!

Provence:D

Det skjer hele tiden nye ting. Siden jeg kom, har jeg lett desperat etter en skikkelig mulighet til å trene, noe som kan sammenlignes med den gode gamle kickboxingen. Nå har jeg funnet det! Denne uken har jeg hatt 2 treninger av judo! Det er jammen spennende. Siden jeg er på voksenlaget, er det nesten bare svartbelter. Alle dem er også menn (og noen gutter). Dette er ikke noe problem, for de er så snille og hjelper meg og forklarer meg ting om judo, om treningene og alt jeg måtte trenge å vite. Nå er jeg så støl! Jeg liker det så godt, for da vet jeg at jeg har brukt kroppen. Kan tenke meg at å trene direkte med de gode kan jeg meg en rask oppdatering på sakene og få gjøre det som er det gøyeste med disse sportene; kampe( på trening) med en gang! Selvfølgelig klarte foten min å svikte når jeg skulle kaste en kar over skulderen. Foten ble vond og jeg sto over de siste 10 minuttene. Jeg gleder meg til neste onsdag!

Forrige helg var vi i Provence igjen. Det var hovedsaklig for å høste inn olivenene fra olientrærne. vi kjørte ned på fredagen rett etter skoleslutt klokken 5. Når vi kom frem var det litt kveldsmat og en rugbykamp på tv’en. siden det er sjeldent jeg ser på tv her nede(siden vi ikke har en) er det gøy å få litt innputt på det igjen. Når vi våknet dagen etter, tok vi med oss alt man trenger til å lage noen sandwitcher til alle og en og lagde oss en piknik på den ene oliventre”åkeren”. Etterpå begynte rammaseringen( nous avons ramassé les olives). Jeg trodde at man plukket en og en og puttet dem i en beholder som man tømmer når den er full. Jeg tok feil. Først legger vi ut et nett under treet, et nett som er laget til akkurat denne type ting. Så har alle en minirake som vi brukte til å rake ut olivenene fra trærene. Det er faktisk ganske kult. Det er en sport i seg selv å ikke trakkke på olivne som ligger spredt ut over nettet. Da er det greit å befinne seg i høyden så man slipper å tenke på det. Trærene er jo ganske store, så vi tok med oss noen stiger og den slags også.

Dagen etter dro vi til den andre åkeren som det eier. Den er MYE større og mange flere olivener som hang fra greinene. Denne dagen hadde vi ikke de gode franske sandwichene, men to medbrakte varme gryter med boeuf bourguignon. Vi må ha vært rundt 15-20 stykker som satt i en ring med tillagde bord i midten. Alle hadde stoler å sitte på. Det var så koselig med oppkuttede grønnsaker først, det varme, oster og brød og til slutt is. Hele opplegget var helt gjennomtenkt og det så ikke ut som dette var første gangen en sånn stor “fest” ble laget utendørs.

Det var litt trist når denne helgen i Provence også var over. Jeg koser meg glugg ihjel sammen med den svære familien. Fortsatt er vertsbestemoren min helt fantastisk. Hun har jo hatt en Thailandsk jente boende i ett år hos seg. Når jeg kom spurte hun meg hvordan det gikk og jeg svarte uten å stusse at det går fint. Uansett kunne jeg ikke sagt noe annet siden familiemedlemmer faktisk var tilstedet. Rett etterpå, når jeg var alene med henne på kjøkkenet, spurte hun meg igjen om hvordan det gikk. Jeg kunne se på henne at hun visste at jeg ikke kunne si noe annet foran familien og hun ville ha et genuint svar.

Saken er den, at jeg har hatt det litte granne vanskelig her i familien. Da må jeg bare si det at familien tar godt vare på meg og alt som hører med. Men jeg har jobbet så alt for hardt for å gjøre dem fornøyde, at jeg har helt slitt meg ut. Så nå, som jeg(med litt hjelp fra Pappa) har jeg innsett at jeg ikke trenger å stresse sånn med det. Så lenge jeg gjør det jeg mener er riktig, skal det være bra nok. Jeg  kan love det, at det ikke er lett å ikke oppføre seg som gjest i et hus man egentlig ikke føler seg helt hjemme i. Ihvertfall jeg, har vært gjest i 2 1/2 måned og nå har jeg bestemt meg for at det er nok.

I en uke nå har jeg og Andrea, den andre bergenske jenten som dro til Frankrike, bestemt oss for at jeg skal besøke henne i Paris. Jeg hadde funnet noen dyre billetter, som er halvparten av prisen til de superdyrebillettene. Så med omstendighetene var de vel billige…  Øyeblikket før jeg trykket på knappen for å bestille dem, kom vertsmor, som har hjulpet meg mye med bestillingen, sa at vi måtte vente. AFS hadde fortalt henne at det ikke likes a AFS at man reiser før februar. Andrea og med trodde at det bare gjalt uavhengige reiser, ikke reiser til andre vertsfamilier. Imorgen skal vi se hva som skjer. Om vi kan få se hverandre eller ikke. Jeg vil, jeg vil!

Nå er det snart jul og jeg er blitt fortalt at jeg skal lage norsk julemiddag. Joho! Det var min vertssøsterm som det viser seg at har god fantasi, som kom opp med den lure løsningen. Mamma, det er mye mer spennende om Maren lager julemat! Da blir det pinnekjøtt på meg i år også. Jeg har ikke helt fortalt dem hva jeg skal lage enda, men til mitt forsvar har ikke de akkurat spurt meg heller. Jeg er redd de ikke vil like maten og at jeg ødelegger julen for så mange mennesker, men på den andre siden: Jeg skal spise pinnekjøtt!!!

Jeg vet at jeg virkelig savner folk når jeg begynner å lage likheter mellom det jeg har her, og det hjemme. Hele tiden ser jeg ting som den og den personen gjør som kan gi meg litt påfyll fra dem jeg savner. De trenger ikke ligne i det hele tatt. Jeg savner dere!