Det skjer hele tiden nye ting. Siden jeg kom, har jeg lett desperat etter en skikkelig mulighet til å trene, noe som kan sammenlignes med den gode gamle kickboxingen. Nå har jeg funnet det! Denne uken har jeg hatt 2 treninger av judo! Det er jammen spennende. Siden jeg er på voksenlaget, er det nesten bare svartbelter. Alle dem er også menn (og noen gutter). Dette er ikke noe problem, for de er så snille og hjelper meg og forklarer meg ting om judo, om treningene og alt jeg måtte trenge å vite. Nå er jeg så støl! Jeg liker det så godt, for da vet jeg at jeg har brukt kroppen. Kan tenke meg at å trene direkte med de gode kan jeg meg en rask oppdatering på sakene og få gjøre det som er det gøyeste med disse sportene; kampe( på trening) med en gang! Selvfølgelig klarte foten min å svikte når jeg skulle kaste en kar over skulderen. Foten ble vond og jeg sto over de siste 10 minuttene. Jeg gleder meg til neste onsdag!
Forrige helg var vi i Provence igjen. Det var hovedsaklig for å høste inn olivenene fra olientrærne. vi kjørte ned på fredagen rett etter skoleslutt klokken 5. Når vi kom frem var det litt kveldsmat og en rugbykamp på tv’en. siden det er sjeldent jeg ser på tv her nede(siden vi ikke har en) er det gøy å få litt innputt på det igjen. Når vi våknet dagen etter, tok vi med oss alt man trenger til å lage noen sandwitcher til alle og en og lagde oss en piknik på den ene oliventre”åkeren”. Etterpå begynte rammaseringen( nous avons ramassé les olives). Jeg trodde at man plukket en og en og puttet dem i en beholder som man tømmer når den er full. Jeg tok feil. Først legger vi ut et nett under treet, et nett som er laget til akkurat denne type ting. Så har alle en minirake som vi brukte til å rake ut olivenene fra trærene. Det er faktisk ganske kult. Det er en sport i seg selv å ikke trakkke på olivne som ligger spredt ut over nettet. Da er det greit å befinne seg i høyden så man slipper å tenke på det. Trærene er jo ganske store, så vi tok med oss noen stiger og den slags også.
Dagen etter dro vi til den andre åkeren som det eier. Den er MYE større og mange flere olivener som hang fra greinene. Denne dagen hadde vi ikke de gode franske sandwichene, men to medbrakte varme gryter med boeuf bourguignon. Vi må ha vært rundt 15-20 stykker som satt i en ring med tillagde bord i midten. Alle hadde stoler å sitte på. Det var så koselig med oppkuttede grønnsaker først, det varme, oster og brød og til slutt is. Hele opplegget var helt gjennomtenkt og det så ikke ut som dette var første gangen en sånn stor “fest” ble laget utendørs.
Det var litt trist når denne helgen i Provence også var over. Jeg koser meg glugg ihjel sammen med den svære familien. Fortsatt er vertsbestemoren min helt fantastisk. Hun har jo hatt en Thailandsk jente boende i ett år hos seg. Når jeg kom spurte hun meg hvordan det gikk og jeg svarte uten å stusse at det går fint. Uansett kunne jeg ikke sagt noe annet siden familiemedlemmer faktisk var tilstedet. Rett etterpå, når jeg var alene med henne på kjøkkenet, spurte hun meg igjen om hvordan det gikk. Jeg kunne se på henne at hun visste at jeg ikke kunne si noe annet foran familien og hun ville ha et genuint svar.
Saken er den, at jeg har hatt det litte granne vanskelig her i familien. Da må jeg bare si det at familien tar godt vare på meg og alt som hører med. Men jeg har jobbet så alt for hardt for å gjøre dem fornøyde, at jeg har helt slitt meg ut. Så nå, som jeg(med litt hjelp fra Pappa) har jeg innsett at jeg ikke trenger å stresse sånn med det. Så lenge jeg gjør det jeg mener er riktig, skal det være bra nok. Jeg kan love det, at det ikke er lett å ikke oppføre seg som gjest i et hus man egentlig ikke føler seg helt hjemme i. Ihvertfall jeg, har vært gjest i 2 1/2 måned og nå har jeg bestemt meg for at det er nok.
I en uke nå har jeg og Andrea, den andre bergenske jenten som dro til Frankrike, bestemt oss for at jeg skal besøke henne i Paris. Jeg hadde funnet noen dyre billetter, som er halvparten av prisen til de superdyrebillettene. Så med omstendighetene var de vel billige… Øyeblikket før jeg trykket på knappen for å bestille dem, kom vertsmor, som har hjulpet meg mye med bestillingen, sa at vi måtte vente. AFS hadde fortalt henne at det ikke likes a AFS at man reiser før februar. Andrea og med trodde at det bare gjalt uavhengige reiser, ikke reiser til andre vertsfamilier. Imorgen skal vi se hva som skjer. Om vi kan få se hverandre eller ikke. Jeg vil, jeg vil!
Nå er det snart jul og jeg er blitt fortalt at jeg skal lage norsk julemiddag. Joho! Det var min vertssøsterm som det viser seg at har god fantasi, som kom opp med den lure løsningen. Mamma, det er mye mer spennende om Maren lager julemat! Da blir det pinnekjøtt på meg i år også. Jeg har ikke helt fortalt dem hva jeg skal lage enda, men til mitt forsvar har ikke de akkurat spurt meg heller. Jeg er redd de ikke vil like maten og at jeg ødelegger julen for så mange mennesker, men på den andre siden: Jeg skal spise pinnekjøtt!!!
Jeg vet at jeg virkelig savner folk når jeg begynner å lage likheter mellom det jeg har her, og det hjemme. Hele tiden ser jeg ting som den og den personen gjør som kan gi meg litt påfyll fra dem jeg savner. De trenger ikke ligne i det hele tatt. Jeg savner dere!
