Julen kommer, Julen går

..Men først skal den komme. Og siden jeg skal opp til fjells og kan ikke skrive på akkurat juledagen, tenkte jeg å gi en liten lyd fra meg her idag. Det er jammen blitt kaldt her. Det er snakk om minusgrader, 1 eller 2 jakker på når man går ut… neida. Men joda, for jeg har ikke noe som kan tilsvare en superfeit boblejakke, så masse klær må alltid være med hvor enn jeg går.

Akkurat i kveld av alle ting, skal jeg spise sushi i nærmeste storby. Det skal skje sammen med min nå gode venninne Nina, og moren hennes. Det var idag moren hennes kom. Hun løp rett inn i armene hennes. Jeg kom rett etter og så det hele. For å være helt ærlig var det jeg som begynte å sippe. Jeg bare så den gleden som de delte og jeg ble så sinnsykt misunnerlig. Jeg bare tenkte på det øyeblikket jeg skal få se mine folk igjen. Hun er så heldig som har en av de personene som er viktigst for henne med seg på julaften. Det har ikke jeg. Likevel skal jeg gjøre så godt jeg kan å smile og delta og lage masse norsk julemat. For det skal jeg.

Julen min vil bestå av gravlaks og tourtière( canadisk juletradisjon for meg også) på julaften. Jeg skal lage canadisk peanøtt fudge og pepperkaker. En annen dag i juletiden skal jeg også kaste sammen litt julegrøt. DET gleder jeg meg til. Vi skal være 18 stykker rundt julebordet. Det blir mange flere enn jeg er vant med. Enda en ting som blir både nytt og spennende.

Det har snødd i 2 dager nå, men den klarer ikke å legge seg. Siden det er oppå fjellet vi skal feire, er muligheten for snø på julaften mye større der. Det var forresten snø der oppe forrige helg. Jeg håper på masse snø neste uke!

Vi skal ha en ordning denne julen, hvor alle kjøper en gave som ikke er noe dyr også legges den under treet. Når vi skal åpne gaver, får alle EN gave hver. Om det er ønskelig, kan man bytte gaver etterpå. Det er første gangen de skal prøve denne måten å gjøre ting på. Annerledes, det er det absolutt.

Nå har fransken min virkelig tatt et godt steg oppover. Jeg kan nå snakke og har ikke for store vanskeligheter med å bli forstått. Selv det å forstå det andre sier til meg går fremover. Heldigvis. Jeg har nå kun 2/3 igjen av mitt opphold, og det er på tide at jeg kan kommunisere skikkelig. Siden Nina kunne snakke mye bedre enn meg når vi kom, er hun bedre enn meg, men min lærekurve har vært litt mer brå, naturligvis. Det er littegrann irriterende at hun fortsatt er bedre enn meg, men life is life. Jeg er glad i henne uansett! Vanligvis pleier det å være ganske mye tull med språk og mye rart som blir sagt i det norske språket. Det er jeg vant med. Men når jeg automatisk begynner å gjøre det samme i fransken min, tror ofte de rundt meg at jeg har sagt en feil og at jeg da ikke visste hva jeg sa, så forteller de meg hva jeg sa som om jeg ikke forstod det. Ja, det var med vilje prøver jeg å si, men nei. Ikke troverdig. Haha, det er litt mindre av den slags feil fra deres side, nå som de er blitt såpass godt kjent med meg, at de vet at det er sånt jeg er vant til å gjøre…

Det var 2 dager siden at jeg var så utrolig heldig at jeg fikk snakket med min søster. Karina, den herligste blant de herlige, fikk jeg snakke med. Vi snakket lenge og godt. Det gjorde hele forskjellen for meg. Nå lengter jeg ikke lenger sååå mye hjem! For sannheten er jo at Karina ikke er hjemme. Da ville jeg ikke blitt helt fullfilled uansett. Vi ble enig om en veldig viktig ting; neste gang vi skal reise ett sted vekk for en lengre periode, reiser vi sammen. Sånn er det

På mitt første tremester fikk jeg faktisk ikke noe verst snitt. Jeg har ikke fått karakter i 3 fag, 2 vanskelige pga språket, men resten er jeg evaluert i. Ikke verst! Trodde det ville gå mye verre.

God jul alle sammen og ikke glem at jeg savner dere! Dette var en liten lyd fra meg. Skal nok være litt flinkere å skrive fremover. Det ble visst en måneds stillhet. Det var så mange ting som måtte tenkes på, at jeg ble litt distrahert fra oppdateringer og den slags.  Glad i dere! <3

Mamma! Pappa! Karina! Jeg tenker spesielt masse på dere ! Når jeg er her, glemmer jeg alt som kan være det smule imperfektisk. Fra mine øyne her borte er dere absolutt plettfrie savner dere <3

Maren Marie:)